Original English version: http://webspace.ship.edu/cgboer/meditation.html
Dr. C. George Boeree
Shippensburg universitetet
Buddhismen begynte ved å oppmuntre sine utøvere til å engasjere seg i Smrti (sati) eller mindfulness, er at, utvikle en full bevissthet handler om deg og inne i deg – enten du sitter i en spesiell stilling, eller bare går om ens liv. Dette er den type meditasjon som Buddha selv engasjert i under Bodhi treet, og er referert til i det sjuende trinn av eightfold banen.
Snart buddhistiske munker utvidet og formalisert sin forståelse av meditasjon. Grunnlaget for all meditasjon, som det ble forstått selv i de tidligste årene av buddhisme, er shamatha og vipashyana.
Shamatha er ofte oversatt som rolig Abiding eller ro. Det er utviklingen av ro som er en forutsetning for videre utvikling. Vipashyana er klart å se eller spesiell innsikt, og innebærer intuitiv erkjennelse av lidelse, forgjengelighet, og egolessness.
Først etter disse skjemaene ble perfeksjonert gjør man gå videre til de mer kraftige typer meditasjon. Samadhi er konsentrasjon eller en spiss meditasjon. Det innebærer intens fokusering av bevissthet.
Samadhi bringer om de fire dhyanas, som betyr absorptions. Buddha refererer til Samadhi og dhyanas i åttende trinn i eightfold banen, og igjen ved hans død. Dhyana er gjengitt som Jhana i Pali, Ch’an i kinesisk, Son i koreansk, og Zen på japansk, og har i disse kulturene, blitt synonymt med meditasjon som en helhet.
Begynn med å sitte i en enkel stol, holde ryggen oppreist hvis du kan. De mer tradisjonelle stillinger er Lotus stilling, sitter på en pute med hver fot på det motsatte lår, og varianter som halv Lotus (en fot på den motsatte lår, den andre ut foran den motsatte kne). Dette er vanskelig for mange mennesker. Noen mennesker knele, sitte tilbake på bena eller på en pute mellom beina. Mange bruker en meditasjon benk: knele, deretter plassere en liten benk under din bak. Men meditasjon er også gjort mens du står, sakte går, liggende på gulvet, eller selv i en recliner!
Tradisjonelt er hendene plassert løst, håndflatene opp, en på toppen av den andre, og med tommelen lett berøring. Dette kalles den kosmiske mudra, en av et stort antall symbolske håndposisjoner. Du foretrekker kanskje å legge dem flatt på lårene, eller noen annen måte som du synes er behagelig.
Hodet skal være oppreist, men ikke stiv. Øynene kan være lukket, eller fokusert på et punkt på bakken et par fot foran deg, eller ser ned på hendene. Hvis du finner deg selv å bli trøtt, holde øynene åpne!
Begynnelsen mediterende blir ofte spurt om å telle pusten, på utpust, opp til ti. Deretter kan du begynne tilbake på en. Hvis du mister sporet, bare gå tilbake til en. Pusten bør være langsom og jevn, men ikke tvunget eller kunstig kontrollert. Bare puste naturlig og telle.
Et par uker senere, kan du uten å telle og prøve å bare følge pusten. Konsentrer deg om det du skriver inn du og spennende deg. Best er å være klar så fullstendig som mulig av hele prosessen med å puste, men de fleste fokuserer på ett eller annet aspekt: følelsen av kulde etterfulgt av varme på neseborene, eller vekst og fall av mellomgulvet. Mange mediterende foreslår forestille luft inn og ut et lite hull en tomme eller to under navlen. Holde hodet lavere på kroppen har en tendens til å føre til dypere meditasjon. Hvis du er trøtt, deretter fokusere høyere, for eksempel ved neseborene.
Du vil uunngåelig finne deg selv distrahert av lyder rundt deg og tanker innenfor. Den måten å håndtere dem er å erkjenne dem, men ikke legge deg til dem. Ikke bli involvert med dem. Bare la dem være, la dem gå, og fokuserer igjen på pusten. I begynnelsen kan det være lurt å klø når du klø og vrikke når du får ubehagelig. Senere vil du finne at den samme lite oppmerksomhet som du bruker for tanker og lyder vil arbeide med fysiske følelser også.
En mer avansert form for meditasjon er shikantaza, eller tomhet meditasjon. Her trenger du ikke følge noe i det hele tatt. Det er ingen konsentrasjon – bare stille mindfulness. Du holder hjernen din som om du var klar for at ting skal skje, men ikke la tankene dine til å bli knyttet til noe. Ting – lyder, lukter, smerter, tanker, bilder – bare drive inn og ut, som skyer i en lett bris. Dette er min egen favoritt.
Mange mennesker har en hard tid med sine tanker. Vi er så vant til våre hyperaktive sinn, at vi knapt legger merke til det faktum at de er vanligvis brølende med aktivitet. Så, når vi først sitte og meditere, blir vi overrumplet av all aktivitet. Så noen mennesker finner det nyttig å bruke litt fantasi for å hjelpe dem å meditere. For eksempel, i stedet for telling eller etter pusten, kanskje du foretrekker å forestille seg en fredelig scene, kanskje flytende i en varm lagune, til lyden av tankene roer ned.
Meditere for femten minutter om dagen, kanskje tidlig om morgenen før resten av huset våkner, eller sent på kvelden når alt har roet seg. Hvis det er for mye, gjør det en gang i uken hvis du vil. Hvis du vil, gjøre mer. Ikke bli frustrert. Og ikke får konkurransedyktig, heller. Ikke begynne å se frem til noen store eksplosjonen av opplysning. Hvis du har store tanker, fine. Skriv dem ned, hvis du vil. Så gå tilbake til pusten. Hvis du føler sterke følelser, fantastisk. Så gå tilbake til pusten. Pust er opplysning.
Ananda, Buddha fetter, venn, og hengiven disippel, en gang spurte ham om det var en spesiell kvalitet man bør dyrke som ville best bringe en til full oppvåkning. Buddha svarte: Å være oppmerksom på pusten.
“Det er tilfelle hvor en munk, etter å ha gått i ørkenen, til skyggen av et tre, eller til en tom bygning, setter seg sammenleggbare bena på tvers, holder sin kropp oppreist, og innstillingen oppmerksomhet i forgrunnen. Alltid oppmerksom, puster han inn; mindful han puster ut.
“Breathing i lang, skjelner han at han puster i lang; eller puste ut lenge, skjelner han at han puster ut lenge. Eller puste i korte, skjelner han at han puster i korte; eller puste ut kort, skjelner han at han puster ut kort. Han trener seg til å puste i følsomme for hele kroppen, og å puste ut følsomme for hele kroppen. Han trener seg til å puste i beroligende kroppslige prosesser, og å puste ut beroligende kroppslige prosesser.
“Han trener seg til å puste i følsomme for rusen, og å puste ut følsomme for rusen. Han trener seg til å puste i følsomme for nytelse, og å puste ut følsomme for nytelse. Han trener seg til å puste i følsomme for mentale prosesser, og å puste ut følsom for mentale prosesser. Han trener seg til å puste i beroligende mentale prosesser, og å puste ut beroligende mentale prosesser.
“Han trener seg til å puste i følsomme for sinnet, og å puste ut følsomme for sinnet. Han trener seg til å puste i å tilfredsstille sinnet, og å puste ut tilfreds sinnet. Han trener seg til å puste i stabiliserende sinnet, og å puste ut stabiliserende sinnet. Han trener seg til å puste i frigjøre tankene, og å puste ut slippe sinnet.
“Han trener seg til å puste i fokus på ustadighet, og å puste ut med fokus på ustadighet. Han trener seg til å puste i fokus på dispassion, og å puste ut med fokus på dispassion. Han trener seg til å puste i fokus på opphør, og å puste ut med fokus på opphør. Han trener seg til å puste i fokus på tilbakelevering, og å puste ut med fokus på tilbakelevering.”
(Tilpasset fra Samyuttanikaya 54.13,)
1. Sensual ønske (abhidya)
2. Ill vil, hat eller sinne (pradosha)
3. Latskap og treghet (styana og middha)
4. Uro og bekymring (anuddhatya og kaukritya)
5. Doubt (vichikitsa) – tvil, skepsis, ubesluttsomhet, eller vakling, uten ønske om å kurere det, mer som felles idé om kynisme eller pessimisme enn åpenhet eller ønske om bevis.